Bla bla bla

Jeg har forresten lest ut "On the Road". En fantastisk bok! Og det viste seg at det er fra den boken Remy har tatt navnet sitt! Me like... Boken gav meg lyst til aa vaere en mann paa 50-tallet. Sukk.. Ogsaa fikk jeg lyst til aa haike gjennom usa. Og ikke mint bo her. Kremt.

Maa forresten bare nevne temperaturene jeg gjennomgaar her. I New York begynte det aa bli riimelig superkaldt. Men saa plutselig ble det mildt igjen og man kunne sprade rundt i singlet paa Halloween... Saa bar det avsted til Texas. Der laa gradene paa mellom 28 or 30 *C, saa der gikk det mye i flip-flops, singlett og svette. Gah! Saa ankommer jeg orkenen. Igjen. Her er det superduper varmt i solen om dagen. Men det sekundet solen gaar ned blir det iiiiiskaldt. Utrolig ubehagelig, irriterende og merkelig. Jeg trodde orkener skulle vaere varme hele tiden Jeg trodde det var en del av konseptet! Dum som jeg er... Det er vel nettopp fordi det er en orken uten vann og slikt noe til aa holde paa varme at det blir kaldt. Men hurra for disse forskjellene dere! Eller noe...

Dagene her har uansett var fantastiske saa langt.. Jeg er den eneste hvite, ikke-hjemlose (teknisk sett er jeg vet egentlig det? Men uansett) personen som tar meg frem til fots her. Festlig. Og litt skummelt. Litt fordi det paa ingen maate er lagt til rette for folk aa gaa rundt, men ogsaa fordi folk er slibrige og skumle.. Jeg har i hvert fall laert meg til aa komme meg innomhus for morket faller paa! FLinke Bollis...

Jeg haaper paa aa faa meg en jobb naermest same uken jeg lander i Norge. Er det mulig? Kan noen hjelpe? Bah. Denne julen blir ikke en saerlig gavmild jul, fra min side! Da jeg er blakk som en kirkerotte. Men saa er jeg jo igang med aa trappe ned dette kjopehysteriet. Jeg vil heller oppfordre folk til aa donere pengene de vanligvis ville brukt paa gave til meg, til ett eller annet got formaal. Jeg maa tenke litt paa hvilket jeg ville foretrukket... Og i fremtiden, naar jeg selv har penger, vil jeg i stedet for aa kjope haugevis av gaver donere penger til ulike formaal i stedet for aa kjope en haug med bajs ingen egentlig trenger, setter pris paa, eller ikke kunne faatt tak i selv.. Dette gjelder selvolgelig ikke bebisene. De maa jo fortsatt faa en liten ting eller to... Hurra! Dett har ingenting med reisen min aa gjore.. UAnsett. Bla bla...

I kveld skal jeg delta paa en demo-ting for arbeiderne ved et sykehus rett nedi gata fra der Remy bor. Jeg gleder meg litt... Det virker som arbeidet disse menneskene gjor -Remy inkludert- er hoyst viktig, samvittighetsfult, interessant, givende og paa alle maater bra! Tenke seg til.

PS: Her forleden dag gikk jeg og Kate paa en pub. Det var veldig trevligt! Vi pratet om familiene vaare (man kan si at hun slaar meg i rar-het.) I tillegg motte jeg blant annet en gammel, tjukk brite, en liten spirevipp av en svensk og noe annet rask. Det endte med at vi ble paaspandert ikke mindre enn 5 ol hver! Fjernt? I tillegg kom en dame som skal ha et eller annet show her i byen bort til meg og gav meg kortet sitt og fortalte at hun ville at jeg skulle komme paa showet hennes og at hun kunne tenke seg aa ta bilder av meg. Tjobing. Hae? Jaja. Naa faar jeg vel runde av dette molet.

Back in Black

Tilbake i Las Vegas! Det var saa kos saa kos.. Gjensynet var i aller hoyeste grad gledelig. jeg tror til og med at de andre ikke var saa rent lite glade for aa se meg... Jubel og glede!

Paa fredag motte jeg alle igjen. Jeg ble litt overstimulert og endte opp med aa prate hull i hodene til alle, voldta The Love of Skaughts Life og diverse. En bra kveld.. Paa lordag saa vi en film om American Hard Core som er paa turne -paa en maate. Den var staselig. Ting har bare vaert superavslappende og mysigt etter det...

Og forresten. Dagen i Austin var ogsaa veldig bra. Snille, snille Tara tok seg av meg paa alle tenkelige maater. Dette til tross for at hun ikke egentlig kjenner meg. Snillas. Super Cult familien er en vidunderlig ting...

men jeg er aldri aldri online naar jeg er i vegas. Saa jeg regner ikke med at det blir saa mange eller lange oppdateringer her.. Men saa er det jo bare ni alt for korte dager igjen til jeg drar tilbake til Norge.

Austin neste

Før jeg drar videre til Austin vil jeg bare veldig raskt påpeke hvor ekstremt koselig det har vært her hos Ingelin, Reidar, Skjalg og Haakon. Jeg har følt meg som hjemme, rett og slett.. Og de har tatt så godt vare på meg at det halve kunne vært nok..

HUrra!

I Want to Spend the Rest of My Life Everywhere, with Everyone, One to One, Always, Forever, Now

Veldig rask oppdatering:

( Upublisert innlegg som er et par uker gammelt nå...:
Wawawaa.. Denne uken har vaert saa ekstremt bra! Jeg kunne antakeligvis skrevet 10 sider for hver eneste dag! Saa spekket med opplevelser og inntrykk har disse dagene vaert... Desverre har jeg ikke hatt anledning til aa skrive tingene ned. Saa jeg regner med intesiteten paa ingen maate vil skinne igjennom. Det er alltid de dagene du har mest aa skrive om du ikke faar skrevet. Paa en maate er det jo bra, for det er et bevis paa at man har det topp. Men saa suger det litt og, fordi jeg trenger aa skrive det ned or aa bevare minnene... Jeg merker at detaljer og ting forsvinner etter bare et par dager. Hvordan vil ting staa til om et par aar? Mye vil vaere glemt. Det er sikkert og visst...)

Jeg hadde to intense og svært innholdrike uker i new york. Skulle blitt der lenger, ettersom byen er helt utrolig fantastisk. Den har alt det jeg elsker ved Oslo ganger en million -and then some... Hurra! Ekstase ekstase... I løpet av mitt opphold der foretok jeg meg mye spising, byvandring, titting, trasking og lytting til musikk. Og en god del frysing... I tillegg fikk jeg sett Museum of Modern art (MOMA), spist, forsøkt å finne the Tenement Museum (som jeg definitivt skal gå på en annen gang), sett Evil Dead -the musical, møtt på briten Gavin tilfeldig en haug med ganger før vi fant ut at vi egentlig lever paralelle liv (utenom det at han snart er professor i filosofi, så og si)dette møtet forte til at jeg fikk oppleve en helt utrolig fantastisk ting. Jeg ble med på et arrangement i et kunstner/anarkist/feminist7ettellerannet-kollektiv hvor jeg møtte Ben Morea; mannen bak Black Mask og Up Against the Wall Motherfucker han var den platoniske kjaeresten til Valerie Solanas; damen som skjøt Andy Warhol i sin tid. Vi brukte kvelden til å lese høyt fra S.C.U.M. Manifesto, diskutere teksten, damen og livene deres "back in the day" Så utrolig fascinerende at jeg skulle ønske jeg kunne skrevet så mye mer (dette er en mann som var der ved the 1968 student uprising at Columbia University, klippet hull i gjerdet under woodstock ettersom de mente det burde være gratis... etc... Han var der.). Mange trodde faktisk at mannen var død ettersom han de siste 5 årene har bodd i fjellene. Så da de laget filmen "I shot Andy Warhol" fikk de ikke tak i ham, og måtte lage filmen uten hans unike historier og erfaringer. Uansett. Jeg må videre.
En dag med ulidelige smerter i bena grunnet nye sko (lurt å ta ut på byvandring med nye sko, eh?!) satte jeg meg ned på en litt fancy vegansk kafe. Den typen hvor man kan finne på å møte på kjendiser.. Jeg gjorde ikke akkura det, men jeg begynte å prate helt tilfeldig med en gruppe mennesker der. Det endte med at jeg fikk et businesskort og ble invitert på en fest på en klubb kalt Bed (det er bare senger der, hverken bord eller stoler) senere den kvelden. Mannen med kortet var writer/director og festen var "New York Casting Party" hvor alle i bransjen kunne møte de rette menneskene.. Herre. Hva gjorde jeg der? Bizarro... Dagene gikk også med til å lage tonnevis med smuler for foodswings. Også kuttet jeg selvfoølgelig opp litt grønnsaker også. Jeg ble virkelig godt kjent med flere av de som jobber der og hadde en super tid. Spesielt på fredagene når de etter stengetid (klokken 2 om natten) drikker seg fulle og "fucks shit up" Haha... Utrolig festlig... Så jeg hadde en fim tid der. Tror jeg jobbet ca 6 timer tilsammen hvor jeg tjente 60 dollar, spiste så mye gratis greier at jeg antakeligvis la på meg rimelig mye og drakk meg full på deres regning. Hah. Flere kvelder, that is. I tillegg ble jeg jo kjent med mennesker jeg fikk bo hos, som igjen introduserte meg til fantastiske mennesker. En gjennomført bra ting. Hurra for Foodswings! Og The Weird Gang, selvfølgelig... I tillegg hang jeg ut med Matt og Mary. Gikk på homo-halloween party hvor ingen ville prate med meg, ettersom jeg ikke kjørte slutty amerikaner-utkledning. Og hvor jeg ble kalt "Babygirl" av et gærent kvinnemenneske hele kvelden. Dagen etter satt jeg sliten og fæl på Union Square. Udusja, usminka, ustelt. Med et tonn med klær på (det var så kaldt!) også kom det noen mennesker opp til meg og spurte om de ikke kunne ta bilder av meg. Og det gjorde de. Mange. Både da jeg var ustelt og med et tonn med klær, og da jeg kom tilbake litt mer stelt, men med litt mindre klær (de ville ta bilder av tattisen...) og sammen med min søteste crusty-venn Fence. Det er visstnok et prosjekt hvor de tar bilder av tilfeldige mennesker også sender de deg noen av de beste bildene etterpå. Og man kan risikere å plutselig ende opp i et eller annet magasin. Hm.. Bizarro?

Også hadde jeg noen rimelig fantastiske telefonsamtaler i New York <3

Og noen litt mindre fantastiske. Men det er vel sånn man fortjener når man forsøker å kjøre åpenhetsgreia... Oh well...

Nevnte jeg at jeg spiste mye i New York. Oh man.. Jeg har serøst lagt på meg mye. Gavekort på treningsstudio ønskes til jul!

Nå har jeg tilbragt en uke i Houstin Texas, eller nærmere bestemt Sugar Land. The er Suburbia av værste sort... Men å bli bedre kjent med Ingelin og familien har vært så koselig, så koselig.. Tror nesten det har vært en koselig opplevelse for dem også! Neimen ikke værst... Jeg lovte meg selv å ikke diskutere politikk eller religion mens jeg var her, men tror du ikke jeg gjorde det? Oh yes.. Rimelig katastrofalt, kan man si... Det artogste var vel at alle de tingene jeg og Rmey har tøyset med faktrisk ble sagt. I fulle alvor! Herre jemini. De texanerne, de texanerne... Så det var jo artig da... Men jeg må si at det er kun i småbarnsfamilie suburbia man kan ende opp med å være drita fulle rundt klokken 19, prate sjit og være teite, se en film, sovne, se filmen på ny -og klokken er ikke en gang midnatt! Hahaha.. Jeg var edru igjen og fyllesyk da klokken var 2 om natten. Så utrolig festlig. Og fjernt... Men kvelden hvor vi ble antastet av us Marines (tror du at å nevne at du nettop kom hjem fra midtøsten er en bra pickupline på meg? EH.. Katastrofalt. Igjen) var ikke så værst den heller. Utenom det at vi møtte på foreldre fra Skjalgs soccer team, men at vi egentlig ikke husker så mye av det. Men jeg tror vi gjorde godt inntrykk, for vi ble invitert ut igjen i dag. Hah. Av den ensomme, påtatt rike, noget alkoholsierte barnløse damen -that is... Hahaha...

Bla bla bla.. I'm rabling.. Det har skjedd så masse. Jeg kunne sikkert skrevet 10 sider om hver dag. Men det har gått så lang tid nå.. Så jepp. En kort oppdatering, som jeg skulle ønske kunne være så veldig mye lenger...

I Want to Spend the Rest of My Life Everywhere, with Everyone, One to One, Always, Forever, Now