When in Rome...

Saa har det seg slik at jeg aldri kom meg avsted til salt lake city. Jeg har ikke planlagt mye i lopet av denne turen, men de faa planene jeg har hatt har jeg selvfolgelig ikke gjennomfort. Hahaha..

Saa jeg er i Las Vegas. Sin City. Virkelig.

Det starta med at jeg ble med Remy paa en konsert forrige fredag. Der motte jeg verdens soteste sweethearts. Nemlig homoen Skaught (han heter egentlig Scot, men som alle andre eksentriske amerikanere kunne han jo ikke bruke sitt egentlig navn. Eller i dette tilfellet; den egentlige stavemaaten. ARTIG) og venninnen hans Renee. De er saa utrolig herlige at ord ikke kan beskrive dem. Herre fred.

Det viste seg at alle (som er verdt noe) i Las Vegas skulle feire Skaughts bursdag kvelden etter. Den kvelden jeg egentlig skulle ankomme slc. Men etter tonnevis av overtalelser (de elsker meg, maa vite!) endte det med at jeg ble. Bursdagen hans kvelden etter viste seg aa vaere den kjekkeste festen jeg noensinne har vaert paa. Sex drugs & rock n' roll. Eller no.

Sondagen gikk vi paa Bodies -the exhibition. Rimelig fantastiske greier. Tori og Anders og alle andre som studerer medisin burde se den utstillingen. Hadde lyst til aa kjope en haug med stasj til Tori etterpaa, men jeg fant ut lommeboken ikke hadde saa godt av det.

Etterpaa var vi intellektuelle. Det vil si; vi saag en koreansk film (om en seriemorder, selvfolgelig) og drakk rodvin. Yay.

Paa mandag ble vi invitert til en invites only, vip, uberfancy fest -av Skaught som kjenner alle. Rimelig saere greier. Men fantastisk aa ha vaert med paa noe saa motbydelig. Festen ble holdt paa Mandalay Bay. I et fancy lokale med Vegas' mest utrolige utsikt. De plassene jeg virkelig skulle onske jeg hadde bilder fra, er jo selvfolgelig steder det ikke sommer seg aa ta med seg et kamera. Utrolig er ordet.
Man kunne ikke ha paa seg t-skjorte eller joggesko hvis man ville slippe inn. Heldigvis er jeg sota fra Norge, saa jeg fikk slippe unna med aa gaa med vans. Noe som ble ille misunt paa jentetoalettet. Alle menneskene der var vemmelige, utenom de jeg kom med og et par av vennene dems... Men det hele toppet seg da alle disse rike menneskene stod rundtomkring og elsket seg selv, mens filmer fra "den tredje verden" og liknende rullet over veggene fra svaere projektorer. Hmm... Det var aapen bar i et oar timer. Og vi fikk sjampanje paa boks (en sot, rosa liten sak, med et fantastisk sugeror) og en meksikansk ol. Olen var paa gronn flaske. Remy drikker ikke ol fra gronne flasker. Uhm. Haha..

Klokka 9 morgenen etter ringte Skaught og Renee. De hadde aldri kommet seg i seng og var fortsatt i gang med festingen. Hahaha..

Tirsdag ble rolig filmkveld. Rimelig deilig igrunn.

Men paa ble det party igjen. Denne gang en konsert. Som viste seg aa vaere utrolig daarlig... Vi kom forsent til oppvarmingsbandet, men fikk desverre med oss headlinerne. The Kings of Leon. Mokka band.. Men det sarkastiske maratonet fra mitt og Remy sitt hjorne gjorde det hele nesten verdt det. Nesten. For drinkene var horribelt dyre! Og i tillegg tamme. Muh.

Renee var kreisi hele kvelden. Hun er sot, men veldig gal... Klokka 3 ringte hun for aa fortelle meg og Remy at vi var de soteste og snilleste i hele den kvelden og at vi var ordentlige sweethearts som hun (selvfolgelig) elsker dypt og inderlig. Dette hadde hun ringt til Skaught (han var syk og kunne ikke bli med. Snufs.) og fortalt ogsaa. Haha.. Det var en voicemail jeg tok vare paa. Soooooota.

Jeg har forresten kommet over en ekstremt kjekk butikk! Du kan selge dine gamle klaer til dem, ogsaa kan du enten faa penger igjen, eller handle i butikken. Det har resultert i at jeg har solgt nesten alle klaerne min! haha. LUrt? neppe. Greit at det er usedvanlig varmt her i orkenen, men naa skal jeg jo rimelig snart tilbake paa ostkysten.. Men jeg har kjopt meg noen fantastiske oransje og blaae, lave all stars converse. Jeg elsker dem. Ogsaa har jeg kjopt meg et par jeans. Det er det strammeste jeg noen sinne har opplevd. Men det ser ut til at de har en slankendes effekt! Trodde det skulle gaa andre veien. Men hurra. Saa jeg gikk tilbake i dag, solgte alle klaerne mine og kjopte meg et par stramme jeans til. Jubel og glede.

I tillegg har jeg faatt meg tidenes soteste camo havaiianas. Man kan si at jeg elsker de ogsaa.

Forresten. Ser ut til at noen (det er ikke lov til aa oppgi navn!) kan skaffe meg et greyhound pass som gjor at jeg kan ta bussen saa mye jeg vil. Helt gratis!

Jeg elsker denne turen mer og mer for hver dag.

Da overser man glatt litt drama som har oppstaatt.

Og snart skal Skaught gjore meg vakker. Han er Mister Frisor og ville gjerne do my hair. Selvom alle elsker haaret mitt her. Gudene vet hvorfor.

Vel vel. Jeg faar vel snart avslutte dette usammenhengendes innlegget og gaa ut i orkenheten for aa varme meg litt. Dere aner ikke hvor varmt det er her. Man snakker drukning i egen svette -til tross for at man gaar i skjort og singlet OG solen har gaatt ned for mange timer siden.

ps: Det er visste meget farlig aa gaa rundt alene i morket her. Og siden de ikke regner med at mennesker vandrer rundt saa mye saa finnes det ikke saa veldig mange opplyste fortau. Hva gjor man? Man vandrer rundt alene i morket. Og gaar seg vil.