Kjapp oppdatering

Mah mah mah.

Sitter nuh i Salt Lake City etter en noget ubehagelig busstur paa 8 timer. Makan til soppel og perverts skal man lete lenge etter. Goddamn Greyhound. Man kan si at jeg ikke har sovet saerlig mye. Det gjor at formen foles litt rar. Til tross for at jeg har hatt en fantastisk bagel med polse, ost, majones og avocado til frokost. Skyllet ned med en Mocha Latte. Mmamammm.. Kanskje det er litt derfor formen er rar, forresten. Heh. Uinspirert.no. Men jeg skal forsoke aa gjengi de siste dagers eskapader. Merker at jeg ikke klarer aa gjore dem rette, ettersom stemningen i meg er riiiimelig laber, i forhold til eskapadene. Som nevnt; uinspirert.no

De siste dagene siden siste ordentlige oppdatering har vaert merkelige og intense. Disse og. Skoj.

Overraskelsesmiddagen for Kate og mammaen hennes Linda (Larsen. HUn er gift med en svenske, maa vite! Dette er det tredje ekteskapet hennes, saa det betyr ikke at Kate er halvt svensk eller noe. Bare saa det er sagt.) var en superduper koselig kveld. Alle pyntet seg (paa sin maate -hippier, anarkister, hipstere, strippere, feminister etc.. En herlig blanding dere!) og mottes paa Boca de Beppo. Italiensk restaurant (hvor Joe tilfeldigvis jobber). Alle jentene (Linda Kristin, Muna (?) og meg) untatt Kate mottes hjemme hos Kristin forst. Der fikk jeg litt overdose av ostrogen. Men Linda viste seg aa vaere verdens herligste (og mest hoylytte!) dame. Hun tok bilder konstant og fikk oss til aa rope ting som "fuck you" og "blow job" mens hun knipset i vei. Haha...

Vi ankom restauranten. Linda ventet i bilen. Vi ble anvist et bord. Vi tittet paa menyen. Linda ringte til Kate. Kate skrot av den fancy kvelden hennes sammen med seks venner. Linda spankulerte inn mens i telefonen og satt seg paa en stol ved siden av Kate. Kate tittet litt brydd bort paa personen som nettopp satte seg ned. Hun forsto hvem det var. Hun skvatt saa hardt og produserer en saa dramatisk grimase at jeg skvatt. De graat og klemtw hverandre. Vi tok bilder og klappet. Andre gjester begynte aa sporre rundt hva det var som egentlig foregikk. Vi betsilte 3 liter vin og en haug med smaskens mat. Vi hadde en fantastisk kveld.

Linda Larsen er en rimelig heftig hippi. Det ble prating om "can you feel the energy from my hand?" rimelig raskt. Folk vet at jeg ikke kjenner saanne ting. Men hoydepunktet var da hun ba meg reise meg opp for aa kjenner etter energien min i ryggraden min og hun overrasket utrbryter "Nope! No energy. Theres no energy, Kate!". Men hun kunne saa fortell meg at alt dette ville komme til meg det aaret jeg blir 28 aar gammel. Alt kan komme flommendes paa likt og det kan oppleves som skremmendes -men ikke bli redd! Ikke bli redd.

Sota da.

Restauranten hadde forresten et "Pope Room" med pave ting i. Er den nye paven virkelig tysk?? Jeg var sikker paa at han var italiensk. Veldig merkelig.

Etterpaa ble det mer Panda-konsert. Jeg ble stupfull og sang med! (naar man har sett bandet 3 ganger begynner man aa kjenne tekstene. Til tross for at musikken er rimelig raev.) og det ble selvfolgelig dansing etterpaa. Selvom jeg var den eneste. Nesten. Kremt. Naar skal jeg laere at Jack ikke egentlig er min venn? Fnis.

Remy ble stup full ogsaa. Selvom han skulle opp tidlig for aa organisere arbeiderne sine... De planene ble raskt endre da han i stedet for aa vaakne skrudde paa "latin music" paa klokkeradioen sin og forsov seg med 3 timer. Det festligste var da det viste seg at han ikke husket noe av dette og ikke kunne forstaa hvorfor han horte paa latin music. Hahahahahahahaha. Jeg lo hele den dagen.

Hvilket skulle bli en rimelig lang dag.

Paa toys fant vi ut at vi skulle drikke oss fulle den kvelden for saa aa gifte oss paa ekte vegas vis. Saa resten av dagen gikk med til torr humor omkring temaet. Artig. Vi hadde en million aerend aa gjore den dagen, saa mesteparten av dagen ble tilbragt i bilen. Bilen uten air condition. Nice.. Bil-tilbringingen naadde et hoydepunkt da bilen brot sammen utenfor sunflower (matbutikk lik wholefoods). Aerende der skulle vaere superkort, men ble superlangt. Middag ble (blaa) maischips og hummus.

Da vi kom tilbake til leiligheten folte vi ikke like sterkt for aa dra paa karaoke-bar -hvilket var den opprinnelige planen.

I tillegg folte vi at det var litt vel mange omen som talte i mot det forestaaende giftermaalet. Vekkerklokken funket ikke, vaskemaskinen virket ikke og bilen brot sammen. Mjamm. Saa vi avlyste. Haha.. Herre... Resten av kvelden gikk derfor med til torr humor omkring det temaet. Haha.. Man oh man.

Etter ekstremt mye om og men endte vi opp paa beaty bar. Skaught var host og supersot. Som vanlig. Han loftet meg opp og kysset meg over alt og sa at "You're one of my favourite people!". Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjore av meg. Alle disse sotasene. Feel the love! Hahaha.. uff. Beklager det der...

Etterpaa skulle Skaught faa oss inn paa en fancy vip-fest. Igjen. Menneskene utenfor var saa avskyelige at Remy ble pottesur. Cc'en var 30 fuckings bucks. Og da en av oss maatte betale endte det med at alle drog i stedet.

Vi drog hjem til Renee! Eller. Til foreldrene til Renee. De har svommebasseng og boblebad. Sweet. Der gjorde vi et daarlig forsok paa se paa soloppgangen og bade. Soloppgangen var knapt synlig, og den eneste som badet var Renee. Skaught kledde seg opp i en haug med klaer og pyjamaser. Veldiog fargerikt. Mye fnising. Mye synging og skraaling til Yeah Yeah Yeahs. Stygt. Haha...

Hoydepunktet var definitvt da jeg fikk kaste ball. Det var fantastisk. Kaste ball er en av mine favoritt-aktiviteter. Hurra! Fnis og Jippi. Veldig fantastisk.

Etterpaa ble det litt grining og noen av oss sovnet. Helt til Skaught kom lopendes og kunne fortelle oss at foreldrene kom hjem om 1 minutt og at vi maatte komme oss ut. Angst. Dette var pur logn! Satan. Men Renee maatte egentlig dra, fordi hun skulle paa jobb. Herre jesus.. MEN. Hun og Skaught kom endelig opp med den brilliante ideen at de skulle dra til Mexico. "For ever". De skulle stikke av, saa det gjorde ikke noe om hun skippet jobb og mistet den i samme slengen. Oh my fuckin god. Selvfolgelig har de ikke dratt til Mexico. Ikke en gang for en kort stund. Kreisi, kreisi, kreisi. Har ikke pratet med Renee enda, saa vet egentlig ikke hvordan det hele endte. Men jeg har faatt hore at det er hva vegas-kids gjor. De fester, mister jobben sin, faar en ny. Enkelt.

Etter to timer med sovn bar det av sted til Kate & Colins (?) for verdens koseligste "Pot Roast". Det er naar venner motes et sted og alle bringer med seg en rett. Denne ble svaert vellykka, ettersom det i bunn og grunn de samme menneskene som fra restauranten paa fredag, og alle tok med seg fantastisk, hjemmelaget mat. Masse av det var vegansk, til og med! Til tross for at jeg er den eneste veganeren der.. Ville det skjedd i Norge? Neppe. Jeg vil flytte. Det finnes faktisk deler av amerikansk kultur som er bent fram veldig veldig bra. Eg lige de'.

Et veldig veldig koselig konsept som ble ekstra koselig med alle disse sote menneskene. I tillegg saa vi en film. En rimelig kjekk en. "you and me and everyone we know". Fabelaktig.. Den kvelde foltes som himmelen. Gudene vet hvorfor (tog du 'an?).

Mandag morgen ble jeg vekket av et dusin donuts. Mjahmjahamjhjmmmm. Kvalm.. Det var dagen jeg egentlig skulle dra videre til salt lake city. Det ble utsatt til neste morgen. Som igjen ble utsatt til kvelden. Hvor jeg nesten kom for sent. Men da jeg ankom stasjonen fikk jeg beskjed om at bussen var full. ANgst. Mer utsettelser? Bah. Men neida. Det var plass! Selvfolgelig ved siden av en gaeren mann. Angst og avsky. Gross.

Saa naa sitter jeg her paa jobben til Kelly Green. Nesten i koma. Og med et stort problem: JEg finner ikke billige billetter tilbake til ostkysten! Balllllerrereer. Og drid. Saa det blir enten aa punge ut godt over tusen kroner, eller ta den avskyelige greyhoundbussen i 2 dager, 7 timer og 25 minutter.

What to do?

Quiz! Hvem kan fortelle meg hvor disse sitatene er hentet fra?

a) "e-mail wouldn't even exist if it wasn't for AIDS"

b) "son of a bitch, I'm sick of these dolphins..."


ps: en god nyhet; jeg ligger helt greit an budsjett-messig. Tiltross for at forbruket har vaert rimelig hoyt her i vegas... Og hvis jeg i tillegg kanskje kan spare/tjene en slant i new york kan det hende at jeg ikke er totalt raka fant (ehm) naar jeg kommer hjem. Eventuelt kan jeg faa meg en tatovering. Fnis.

~to be continued~

ps2: det er bare 7 uker igjen av eventyret!!!!!!!